Aktuelt - Sikkerheten.no

Aktuelt 1
u u
Introduction The perception that drug use is associated with crime has reigned not only among sociology researchers but it has also been perpetuated by the media. In addition to social problems, drug use has been associated with harms that are suffered by users. Whereas there is truth in these views, an elaborate look into these views reveal that these associations are mainly a making (more so with specific drugs like heroin) as there is no direction of causality. We will write a custom Essay on The Connection between Drugs and Crime specifically for you for only $16.05 $11/page 811 certified writers online In essence the society, through the media and government policies, has come to criminalise drug users and therefore it has become de facto that drug users are criminals. This paper critically examines the views that criminalisation of drug use leads to greater social problems and harms to individuals. The central viewpoint is that it is not an absolute truth that drug use is not an obvious cause of crime. Certain drugs such as heroin have been historically labelled and associated with crime and therefore concerns of crime associated heroin is deeply rooted in a historical belief that an evidential matter. Carnwath and Smith (2002) point out that there was a widespread use of heroin among male youths belonging to America’s lower class members who dwelt in cities during as the 20th century set in. Unfortunately, individuals who usually consumed heroin were already harbouring antisocial tendencies such as prostitution and gambling. On such grounds, it became very easy to create a community of de facto criminals. One of the ungrounded notions was that heroin use would influence men to rape yet the truth is that heroin use leads to low libido (Carnwath & Smith, 2002). Historically, the association between heroin use and crime has been explained by psychiatrists citing heroin as an addictive substance that leads to impaired reasoning (Carnwath & Smith, 2002). Whereas such an explanation does not shed enough light into this relationship, modern reasoning that heroin and crime are related due to an economic reasoning has not been satisfactory either. This is more due to the fact that researchers fail to consider poly-drug use among criminals thus the contribution of heroin may be exaggerated. When examining the relationship between drug use and crime, it is important to establish the direction of causality. This is one of the aspects that both researchers and the media fail to do. Stuart (2008) highlights that media as well as governments paint disproportionately the use of certain drugs as the cause of crimes. For instance, stereotyping heroin users and crack cocaine consumers as risk individuals in terms of crime eventually perpetuates criminal tendencies among such communities since this group of people feel barred from the society. Get your 100% original paper on any topic done in as little as 3 hours Whereas this is an aspect of drug use leading to crime, Carnwath & Smith (2002) report that already formed criminals also tend to go for drugs such as heroin thus ruling out drug use as the absolute cause factor for criminal behaviour. Even in cases where alcohol is well known to cause violence as cited by Winlow and Hall (2006), this relationship is weak since most alcohol users view that violence is an inevitable part of drinking and is its done as “part of the show” (p. 96). Conclusion In conclusion, it is not easy to absolutely say that drug use leads to crime. There is failure to look at the many factors that may be involved in this relationship some of which include historical labelling of drug users as criminals and disproportional reporting by the media. It is important to examine the direction of causality before making any conclusion on drug use and crime relationship and also think of crime (such as violence among alcohol users) as an accepted culture by those who drink.
NY NORSK STANDARD 3926 Vi leverer skilt i henhold til NS 3926.
  • Til informasjon-oppfølgingNS-3926 ble fastsatt i oktober 2009. Denne standarden tar utgangspunkt i ISO 16069-2004, men er noe omarbeidet for enklere å vise felles egenskaper og likhetstrekk for visuelle ledesystemer med elektriske eller etterlysende komponenter.Følgende endringer er spesielt foretatt i forhold til ISO 16069-2004:
  • økt luminansnivå for etterlysende komponenter
  • prinsipp om likeverdige rømningsalternativer
  • endret utforming av symbol for lavtsittende armaturer brukt som ledelinje.
Dette vil si at symbol på skilt nå er endret og at luminansnivå skal ha luminansverdier L= 10 mcd/m2 etter 30 minutter i Brannklasse 1 og 60 minutter i Brannklasse 2 og 3 når komponentene er fulladet. Power kvalitet bør derfor brukes, da luminansnivå på standard DIN er for lav. Forbudsskilt Forbudsskilt brukes til å hindre adgang på angitte steder og forhindre uønsket parkering. Forbudsskilt brukes også på arbeidsplasser for å forby handlinger som kan føre til fare. Brannskilt *************Brannskilt brukes i bygg for å synliggjøre for personer hvor man kan finne utsyr dersom det oppstår en brann i bygget. Riktig og god skilting gjør det lettere å finne utstyret man trenger for å forhindre tap av menneskeliv. Påbudsskilt Påbudsskilt brukes  på forskjellige områder som feks på offentlige rom og arbeidsplasser. Det skal skiltes i områder hvor det er innført påbud for å ivareta sikkerheten. Nødutgangsskilt  Riktig og god skilting av nødutgangsskilt/rømningskilt gjør det lettere for personer å lokalisere nødutganger og rømningsveier i en nødssituasjon. Disse brukes til å synliggjøre utganger på arbeidsplasser og områder.  Aluminiumskilt  Vi har et bredt utvalg av standardskilter som brukes til å informere om hvordan man skal forholde seg til ulike situasjoner. Typiske standarskilt er parkering forbudt skilt, fartsgrense skilt, privatområde skilt og kjør sakte barn leker skilt etc. IMO Skilt IMO skilt brukes på båter, skip, plattform. Vi leverer skilt i høy kvalitet som leveres i etterlysende selvklebende vinyl og etterlysende plast. Byggeplasskilt Bygg og anlegg skilt brukes på byggeplasser for å ivareta sikkerheten. Eksempler er adgang forbudt anleggsområde, riving pågår uvedkommende ingen adgang og byggeplass adgang forbudt for å nevne noen. Lover og regler   https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-06-1356/KAPITTEL_5?q=sikkerhetsskilt#KAPITTEL_5   https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-06-1356/KAPITTEL_5?q=sikkerhetsskilting#KAPITTEL_5    Varselbutikken har hentet ut et utdrag fra lovdata kapittel 5. Skilting og merking på arbeidsplass og bygg.   Kapittel 5. Skilting og merking
  • 5-1.Krav tilsikkerhetsskilting
Sikkerhetsskilting skal hurtig og tydelig rette oppmerksomheten mot de formål og situasjoner som kan innebære fare.Sikkerhetsskiltingen skal ikke erstatte nødvendige verneinnretninger.
  • 5-2.Sikkerhetsskilting ved trafikk på arbeidsområde
Når trafikk inne på et arbeidsområde kan medføre fare for sikkerheten, skal arbeidsgiver sørge for å sette opp de skilter som er nødvendige.
  • 5-3.Varselfarger for skilt
Skilter som inneholder en varselfarge skal være i samsvar med følgende tabell:
Varselfarge Skilttype Instrukser og opplysninger
Rød Forbudsskilt Farlig atferd
Rød Alarmskilt Stopp Avstenging Nødstoppinnretning Evakuer
Rød Brannvernskilt Identifisering og plassering
Gul eller oransje Fareskilt Vær forsiktig Ta forholdsregler Undersøk
Blå Påbudsskilt Spesiell atferd eller handlemåte Påbud om bruk av personlig verneutstyr
Grønn Nødskilt Nødutgangsskilt Førstehjelpsskilt Lokaler, dører, utganger, veier, utstyr
Grønn Ingen fare Tilbake til normaltilstand
0 Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1719 (i kraft 1 jan 2014).
  • 5-4.Bestemmelser om bruk av sikkerhetsskilt og signaler
Bruk av sikkerhetsskilt og signaler skal planlegges slik at:
a) Annen skilting eller andre lys- eller lydkilder ikke plasseres slik at det kan påvirke synligheten eller hørbarheten på de skilter eller signaler som kreves etter denne forskriften.
b) Plassering av flere skilt nær hverandre unngås.
c) Lyssignal som kan forveksles ikke brukes samtidig.
d) Et lyssignal ikke brukes i nærheten av en annen lyskilde av lignende type.
e) To eller flere lydsignaler ikke brukes samtidig.
f) Lydsignal ikke brukes dersom bakgrunnsstøy kan hindre oppfattelsen av signalet.
g) Skilter eller signalinnretninger blir lette å forstå og godt synlige i forhold til de farer de skal varsle om.
h) Skilter eller signalinnretninger blir plassert i nødvendig antall i forhold til graden av fare eller risiko eller til sonen som skal dekkes.
i) Skilter og signalinnretninger blir kontrollert før de settes i drift og deretter jevnlig rengjøres, vedlikeholdes, kontrolleres, repareres og, om nødvendig erstattes, for å sikre at de fungerer korrekt og virker etter hensikten.
j) Skilting som krever en energikilde, blir sikret med nødtilførsel i tilfelle strømbrudd, med mindre risikoen forsvinner med strømbruddet.
k) Igangsetting av lys- og lydsignal angir når en påkrevd handling starter. Lys- og lydsignal skal vare så lenge handlingen krever det.
l) Lys- og lydsignalene skal settes i beredskapsstilling umiddelbart etter hver bruk.
m) Dersom berørte arbeidstakeres hørsel eller syn hemmes, f.eks. som følge av bruk av personlig verneutstyr, treffes det tiltak for å utfylle eller erstatte den aktuelle skiltingen.
n) Arealer, rom eller inngjerdede områder for lagring av store mengder helsefarlige, brannfarlige eller eksplosjonsfarlige stoffer eller stoffblandinger skal angis med et passende sikkerhetsskilt valgt blant dem som er oppført i § 5-7 nr. 2) eller merkes som fastsatt i § 5-13, med mindre merkingen av de enkelte pakker eller beholdere er tilstrekkelig for dette formålet. Dersom det i § 5-7 ikke finnes et egnet sikkerhetsskilt for å varsle om farlige kjemiske stoffer eller stoffblandinger, skal det relevante farepiktogrammet brukes som fastsatt i forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP), jf. forordning (EF) nr. 1272/2008 vedlegg V.
0 Endret ved forskrift 26 juni 2015 nr. 798.
  • 5-5.Utforming av sikkerhetsskilt
Symboler for sikkerhetsskilting skal være så enkle som mulig og bare inneholde vesentlige opplysninger. Symbolene som brukes skal være mest mulig lik dem som er vist i § 5-7. Eventuelle mindre avvik skal ikke kunne føre til misforståelser. Sikkerhetsskilt skal lages av materiale som egner seg for det miljøet de skal stå i. Sikkerhetsskilt skal være av en slik størrelse og farge og lysegenskapene av en slik art, at skiltene lett kan ses og forstås.
  • 5-6.Plassering, belysning og fjerning av sikkerhetsskilt
Sikkerhetsskilt skal plasseres slik at de ikke representerer noen fare eller uønsket hindring. Det skal brukes selvlysende farger, reflekterende materiale eller kunstig belysning der det naturlige lyset er dårlig. Sikkerhetsskiltet skal fjernes når situasjonen den henviser til ikke lenger er til stede.
0 Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1719 (i kraft 1 jan 2014).
  • 5-7.Sikkerhetsskilter som skal brukes
1. Forbudsskilt er skilt som forbyr handling som, direkte eller indirekte, kan forårsake fare.
Forbudsskilt skal ha:
rund form
sort symbol på hvit bakgrunn, kantbord og diagonal linje (skrånende nedover fra venstre til høyre tvers over symbolet i 45 ° vinkel i forhold til vannrett) i rødt (rødfargen skal dekke minst 35 % av skiltflaten).
Forbudsskilt skal være som følger:
2. Fareskilt er skilt som advarer mot risiko og fare.
Fareskilt skal ha:
trekantform
sort symbol på gul bakgrunn med sort kantbord og gulfargen skal oppta minst 50 % av skiltflaten.
Fareskilt skal være som følger: Fareskiltet «Generell fare» skal ikke brukes for å varsle om farlige kjemiske stoffer eller stoffblandinger, med unntak av de tilfellene der fareskiltet brukes i samsvar med § 5-14 for å markere lagringssteder for farlige stoffer eller stoffblandinger.
3. Påbudsskilt er skilt som pålegger en bestemt handling.
Påbudsskilt skal ha:
rund form
hvitt symbol på blå bakgrunn og blåfargen skal oppta minst 50 % av skiltflaten.
Påbudsskilt skal være som følger:
4. Nødskilt er skilt som gir opplysninger om nødutganger eller førstehjelps- eller redningsutstyr.
Nødskilt skal ha:
rektangulær form eller kvadratisk form
hvitt symbol på grønn bakgrunn og grønnfargen skal oppta minst 50 % av skiltflaten.
Nødskilt skal være som følger:
5. Alarmskilt er skilt som angir plasseringen av nødstoppinnretninger, alarmknapper, evakueringssignaler og avstengningsmekanismer.
Alarmskilt skal ha:
kvadratisk form
hvitt symbol på rød bakgrunn og rødfargen skal oppta minst 50 % av skiltflaten.
Alarmskilt skal være som følger:
6. Brannvernskilt er skilt som angir plassering av utstyr som skal brukes i forbindelse med brann.
Brannvernskilt skal ha:
rektangulær eller kvadratisk form
hvitt symbol på rød bakgrunn og rødfargen skal oppta minst 50 % av skiltflaten.
Brannvernskilt skal være som følger:
0 Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1719 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 798, 21 juni 2016 nr. 759 (i kraft 1 juli 2016).
Handlekurv
Skroll til toppen

Sign in to Sikkerheten